Fiskeslag i Narsjøen

Ørret (Salmo trutta) eller atlantisk ørret er en attraktiv sportsfisk som går både på flue og sluk. Den er blank og litt blek sammenliknet med brunørreten. Kjøttet er derimot rosa til mørkt rosa med fyldig smak. Ørret i Narsjøen kan bli over 3 kg.

Brunørret eller innsjø-ørreten (Salmo trutta lacustris) er en attraktiv sportsfisk som går både på flue og sluk. Brunørret skilles i Norge vanligvis ikke fra atlantisk ørret, men den har kraftigere fargespill og markerte prikker. Kjøttet er derimot lyst mot lys brunaktig med nøytral smak. Den blir like stor som den atlantiske ørreten og i Narsjøen kan du få brunørret på over 3 kilo.

Røye  (Salvelinus alpinus)  var tidligere det viktigste fiskeslaget i Narsjøen. I dag fanges den svært sjelden. Kjøttet er rosa og en stor delikatesse, men skulle du fange en røye, vil vi be deg om å slippe den ut igjen.
Røyer i Narsjøen er nå sjelden over 250 g. 
Harr  (Thymallus thymallus)  er den den fisken i Narsjøen det er lettest å fange. Harr er en dagfisk som går nær land og den biter villig både på flue og spinner og selv små eksemplarer yter aktiv motstand. Nyfanget harr er en enestående delikatesse, men den mister den karakteristiske timian- smaken kort tid etter at den er fanget. Harr kan bli over 1 kg, men den vanligste størrelsen er rundt 250 g. 
Sik (Coregonus Lavaretus) er i dag den mest tallrike fisken i Narsjøen. Det fiskes aktivt etter sik med kilenot, kastenot og garn for å redusere bestanden. Med andre redskaper er siken vanskelig å fange, men den går på flue, mark med liten krok og de største kan gå på små spinnere. Sik er en utmerket matfisk og kaldrøkt sik er en delikatesse. Sik i Narsjøen blir sjelden over 1 kg og den vanligste størrelsen er rundt 250 g. 

 

 

Gjedde (Esox Lucius) en verdifull sportsfisk som holder seg nær land, særlig i vikene i vestre del av Narsjøen. Kjøttet er hvitt og regnes som en høyt verdsatt delikatesse i de fleste europeiske land. Gjedde er en rovfisk og øverst i nærings-kjeden. I mange vann har gjedder derfor svært høye verdier av tungmetaller som kvikksølv. Gjeddene i Narsjøen har lave verdier for tungmetaller og kan trygt spises. Gjedde i Narsjøen er vanligvis 2-3 kg.

 

 

 

Lake  (Lata Iata)  er den eneste torskefisken i ferskvann. Den er en nattfisk og bunnfisk som det er enklest å ta med pilk, særlig ved isfiske om  vinteren. Lake har fått et ufortjent dårlig rykte som matfisk, men kjøttet er hvitt og svært velsmakende. Lever fra lake er en stor delikatesse og i fisk fra Narsjøen kan den trygt spises. I Narsjøen blir laken sjelden over 500 g.

Canada-røye (Salvelinus namaycush) er en rovfisk av Nord-Amerikansk opprinnelse og vi vet ikke hvordan den har havnet i Narsjøen. Den første ble fanget tidlig på 90-tallet. Det har blitt fanget noen  eksemplarer i årene etterpå; en på 8,4 kg, men de fleste en del mindre .  Det er fanget Canada-røye på over 30 kg i Nord-Amerika.

På 70-tallet ble Canada-røye satt ut i bl.a. Kvesjøen og Murusjøen i Lierne. Den digre røyearten er en glupsk rovfisk som skal ha gjort store innhogg i den lokale fiskestammen. De største eksemplarene tatt i Lierne er på 13 kilo. Den kan være i ferd med å spre seg. Den er oppdaget i Austevatnet i Stjørdal, men hvordan fisken har kommet seg dit, vet man ikke.

Canada-røye er også satt ut i flere vann på Østlandet, bl.a. i Lutvann og Nøklevann i Oslo. Det er lite som tyder på at fisken har skapt problemer der. Norges største Canada-røye tatt på stang veier snaut 6,82 kilo, og ble tatt i Lutvann i 2004.

 
Canadarøye tatt i Narsjøen høsten 2004, 8,4 kg
Foto: Håkon Lervik